Når du mister en av dine kjære

De fleste vil i løpet av livet oppleve å miste en som står en nær. Sorg oppleves forskjellig og bearbeides forskjellig. Om dødsfallet skjer plutselig, eller om det er ventet kan være med å påvirke hvordan sorgprosessen forløper. Følelse av sorg er en naturlig reaksjon på det tapet vi kjenner når en kjær person går bort. Det gjør noe med oss, beveger oss, om enn i ulik grad.  

 

Dødsfall på institusjon

I dag skjer de fleste dødsfall på institusjon, enten dette er på et sykehjem eller et sykehus. Det vanlige er da at avdøde blir stelt på denne avdelingen, og det blir skrevet dødsattest.

 

Dødsfall i hjemmet

Dersom dødsfallet skjer i hjemmet, kan pårørende ta kontakt med begravelsesbyrået, vanligvis etter at lege har vært tilstede først.  Begravelsesbyrået sørger for å få den avdøde transportert til bårehus, evt. annet kjølerom.  Hvis de etterlatte ønsker å ha avdøde hjemme en stund, legger vi til rette for dette.

  
Dødsattest

Dødsattesten (dødserklæring) blir utstedt av en lege. Dette er et dokument hvor dødsårsaken blir nedskrevet. Dersom pårørende henvender seg til legen, vil familien som regel kunne få opplyst dødsårsaken.  Unntak fra dette er dersom legen har gitt taushetsløfte overfor pasienten før dødsfallet inntraff.

 
Melding av dødsfall 

Flere instanser skal underrettes om dødsfall. Noen kommuner praktiserer personlig oppmøte på lensmannkontor for å melde fra om dødsfallet. Det er begravelsesbyrået som melder inn til følgende instanser/etater:

  • Folkeregisteret
  • NAV
  • Skifterett/Lensmannen
  • Kirkekontoret
  • Politiet (ved kremasjon)
  • Kirkevergen

Pårørende melder av til instanser som:

  • Postvesen
  • Strømleverandør
  • Bank
  • Forsikringsselskap 
  • Tannlege
  • Fastlege
  • Evt. husvert/borettslag 
  • El-verk
  • Telefon- og/eller mobilabonnement
  • Abonnement vedr. aviser/tidsskrifter,
  • Fagforeninger (evt. andre foreninger)
  • Hjelpemiddelsentralen (f.eks. ved lånt utstyr),
  • NRK lisenskontor
  • Biltilsynet
  • Evt. digitale medier (f.eks. facebook/msn)  
 
Hvem skal sørge for gravferden?

Gravferdslovens §9 definerer hvem som har rett og plikt til å ta hånd om gravferden.

“Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden.  Erklæringen skal være underskrevet og datert.
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.”

Meldal Begravelsesbyrå v/ Høivik | Dikesvn. 1 | 7320 Fannrem | Tlf 72 48 50 60 - 90 01 40 12 (døgntelefon) | Fax 72 48 24 81 | post@meldalbyraet.no

Copyright © 2012. All Rights Reserved.